Journalist og rollespillforfatter fra Tromsø som med Itras By byttet ut terninger med fortellerkort og skapte et av de mest gjenkjennelige norske rollespillene internasjonalt.
Ukens skaper
I 2008 ga Ole Peder Giæver og Martin Bull Gudmundsen ut et rollespill uten terninger, satt i en by som drømmer. Itras By ble oversatt til engelsk i 2012, vant en internasjonal pris i 2017, og dukket opp i akademiske artikler om spilldesign. Giæver er journalist i ABC Nyheter til daglig. Rollespillkarrieren begynte med bidrag til fanzinen Imagonem midt på 1990-tallet.
Signaturverk
Itras By (2008, med Martin Bull Gudmundsen) er et rollespill satt i en surrealistisk 1920-tallsby. Byen Itra eksisterer i drømmen til gudinnen med samme navn. Spillerne møter kafkaske byråkrater, snakkende dyr og gater som skifter form. I stedet for terninger bruker spillet to kortstokker: oppløsningskort som gir resultater som «Ja, men ...» og «Nei, og ...», og sjansekort som introduserer uventede hendelser i fortellingen. Spillet er utgitt av Vagrant Workshop og finnes på DriveThruRPG og Outland.
Oppfølgeren Itras By: The Menagerie (2017, med Gudmundsen) samler over 20 artikler fra 40 bidragsytere på fire kontinenter. Boken vant Best Indie Supplement ved Indie RPG Awards samme år.
Giæver har også skrevet for lajvscenen. The Hirelings (med Haken Lid) er et komisk lajv der fantasifigurer stiller på jobbintervju, deltar i gruppeterapi og samler erfaringspoeng. Scenarioet ble publisert i antologien Larps from the Factory (2013). Old Friends (med Jason Morningstar) er en firetimers spøkelseshistorie for fire til fem spillere, nominert ved Fastaval og spilt ved Stockholm Scenario Festival i 2016.
I 2014 skrev Giæver og Matthijs Holter faktaboken Rollespill for barn, illustrert av Marie Lyshol og utgitt på Cappelen Damm. Boken ble kjøpt inn av samtlige bibliotek i Norge og inneholder et spillbart rollespill.
Stemme
Oppløsningskortene i Itras By er et designvalg som avslører mye om Giævers tilnærming. Terninger gir tallresultater. Kortene gir narrative retninger: «Ja, men ...» tvinger spilleren til å legge til en komplikasjon, «Nei, og ...» eskalerer et mislykket forsøk. Systemet forskyver ansvaret fra regelboken til bordet. Spillerne må improvisere, fordi kortene ikke forteller dem hva som skjer, bare hvilken retning fortellingen tar.
Settingen forsterker dette. En surrealistisk by inspirert av Kafka, mellomkrigstid og europeisk folklore har ingen etablerte sjangerkoder å falle tilbake på. I et fantasirollespill vet spillerne hva en drage er. I Itra vet de ikke hva som er bak neste hjørne, og det er poenget. Settingen er designet for å gjøre improvisasjon nødvendig, ikke bare mulig.
Barneboken Rollespill viser en annen side av det samme prosjektet. Å forklare rollespill for barn som aldri har hørt om det, krever klarhet uten forenkling. Boken inneholder et spillbart spill mellom faktasidene, noe som gjør forklaringen til erfaring. At Cappelen Damm ga den ut og norske bibliotek kjøpte den inn, viser at Giæver opererer i et felt som strekker seg forbi hobbymarkedet.
Lenker
