Dagbladet, 10. desember 1996. To hele sider om rollespill og drap.
Kirkebrenninger og Ravenloft-moduler
Høsten 1992 begynte norske kirker å brenne. Black metal-miljøet rundt Burzum og Mayhem ble koblet til en serie brannstiftelser, og media gravde etter forbindelser mellom subkulturelle ungdomsmiljøer og satanisme. Rollespillmiljøet ble dratt inn nærmest ved en tilfeldighet.
NRK sendte opptak fra hjemmet til en av de siktede i kirkebrannssakene. I bakgrunnen lå en AD&D Ravenloft-modul synlig for kameraet. Ares' medlemsblad Phobos kommenterte nøkternt:
Å spille rollespill er med andre ord ingen garanti, du kan likevel være gal.
Phobos #94, 1993
I samme periode noterte Kim S. i Phobos #85 at «helligfolket har ikke greid å koble rollespill med satanismen som har vært i avisene i det siste.» Bekymringen lå der, men koblingen var foreløpig løs.
«Livsfarlig Satan-spill»
Høsten 1993 trykket ukebladet Allers et oppslag med overskriften «Livsfarlig Satan-spill selges i norske bokhandlere» og underoverskriften «Barn lærer å ofre blod og sæd.» Artikkelen handlet om det svenske rollespillet KULT, utgitt av Target Games. Allers hevdet at en svensk tenåring hadde begått selvmord «som en direkte følge av spillet», og at Target Games deretter hadde trukket det fra markedet.
Allers nr. 46/1993, gjengitt i Phobos #124. Opprinnelig fra svenske Magazinet.
Norges Rollespillforbund (NRF) anmeldte Allers til Pressens Faglige Utvalg. Johannes H. Berg kommenterte i Phobos #124:
Det er dette oppslaget som har ført til at NRF anmeldt Allers til Pressens Faglige Utvalg!
Johannes H. Berg, Phobos #124
NRF drev allerede aktivt mediearbeid. Phobos #140 siterer en vurdering: «NRF har gjort en verdifull innsats her til lands for å bekjempe uvitende fordommer om rollespill.» Forbundets leder Alf Risberg var den mest synlige forsvareren av hobbyen i norsk presse gjennom hele perioden.
Barneombudet og svensk smitteeffekt
Parallelt med enkeltstående medieoppslag vokste det fram en institusjonell oppmerksomhet. Barneombudet opprettet en studiegruppe som skulle undersøke årsaker til vold blant barn og unge. I det opprinnelige mandatet var rollespill inkludert på linje med video, dataspill, tegneserier og «moderne popmusikk».
Fra Sverige kom enda mer urovekkende signaler. Phobos #140 advarer:
Hvis vi får noen gjenklang i Norge av den debatten som raser nå i Sverige, kan det fort skje drastiske ting med rollespill her.
Phobos #140
Selv i Sverige, der Sverok hadde arbeidet med PR i årevis, gikk det «visstnok hardt utover hobbyen for tiden.» Ares-redaksjonen var realistisk om at en norsk bølge kunne komme. Den kom sommeren 1995.
Andreas Hammer
Den 1. juli 1994 forsvant 17 år gamle Andreas Hammer fra Tjøme, yngste sønn av prest Harald Kaasa Hammer. Klokken ett om ettermiddagen syklet han mot Tønsberg sentrum med 600 kroner i lommen. Moren ropte etter ham at han skulle være hjemme til middag klokken fire. Den tre dager gamle sykkelen ble funnet ved Tønsberg jernbanestasjon. Andreas ble aldri sett igjen.
Privatdetektiv Ola Thune, engasjert av familien etter at politiets etterforskning stoppet opp, fant at Andreas hadde deltatt i et rollespill hjemme med venner kvelden før forsvinningen. Thune beskrev det som et spill om «de onde åndsmaktene» der Andreas spilte «rollen som leiemorder eller tyv». Men Thune sa selv at han «ikke har foretatt konkrete undersøkelser om hvorvidt det kan være sammenheng mellom Andreas' forsvinning og eventuelle rollespill eller satanisme.» Foreldrene, som hadde overhørt spillkvelden, kalte den noe på «politi-og-røver-nivå» og «fullstendig harmløst».
27. juli 1995 trykket VG likevel en artikkel som koblet saken til satanisme og rollespill. Alf Risberg, omtalt som «leder for Norsk Rollespillforbund», ble sitert:
Etter hva jeg vet ville rollespillene ærlig talt være for kjedelig for satanister. Spillerne sitter jo rundt et bord i timevis. Jeg har aldri hørt at det har tippet over for noen, eller at folk har hatt problemer med å skille mellom fantasi og virkelighet.
Alf Risberg til VG, 27. juli 1995
Phobos-redaksjonen gjengav artikkelen under overskriften «VI ER IKKE SATANISTER»-AVDELINGEN. Overskriften var tung av ironi.
I mars 1996 dukket saken opp igjen i Dagbladet under overskriften «Prestesønnen som forsvant». Statsadvokat Kjetil Omholt hadde gjenåpnet etterforskningen, men måneder med fornyet arbeid ga «lite annet enn nye hauger med dokumenter». Foreldrene sa til avisen at de trodde Andreas var blitt drept. Saken ble aldri oppklart.
Dagbladet og Tønsbergs Blad, august 1995
Lørdag 26. og søndag 27. august 1995 trykket Dagbladet oppslag som koblet rollespill til forsvinningen og til satanisme generelt. Hans Torvatn, leder i NSSF (Norsk Simuleringsspillforbund), beskrev oppslagene som «temmelig slurvete og slarvete omtaler» i «typisk Dagblad-stil, halvsannheter, antydninger og uetterrettelig visvas.» Tønsbergs Blad kjørte lignende dekning.
Torvatn skriver i NSSF Bulletin 2/95 at han «en periode hadde trodd at vi var ferdige med rollespill og satanismedebatten, men den gang ei.» Dagbladet-oppslagene gjenopplivet en debatt rollespillmiljøet hadde håpet var over.
TV-Norge, 30. august 1995
Tre dager etter Dagbladets oppslag sendte TV-Norge et debattprogram om rollespill, trolig For åpen scene, ledet av Kristin Moe. Blant deltakerne var rollespillerne Petter Bøckmann og Jostein Hassel, og den domfelte kirkebrenneren Kristian Vikernes, også kjent som «Greven.»
At Vikernes ble invitert til å uttale seg om rollespill skapte en umulig situasjon for forsvarerne av hobbyen.
Det hjelper jo ikke at Kristian Vikernes blir intervjuet om sitt forhold til rollespill. Uansett hva man da sier blir ting galt.
Hans Torvatn, NSSF Bulletin 2/95
Programmet gikk likevel bedre enn fryktet. Torvatn vurderte at «Jostein og Petter gjorde begge en bra figur.» Bøckmann «tok klart avstand fra Vikernes, og punkterte vel dermed programmet på akkurat det punktet.» En uventet forsvarer dukket opp: Petter Bøckmanns far deltok også, og Torvatn skriver at han «var enda bedre» enn sønnen.
Tre strategier
NSSF Bulletin 2/95 inneholder en uvanlig grundig strategisk analyse av situasjonen. Torvatn skisserer tre mulige tilnærminger:
Holde kjeft og drive med sitt. Fordelen: sparer arbeid. Ulempen: gir fra seg tolkningsrommet.
Protestbrev og avisinnlegg. En «brannslukningsstrategi» som Torvatn anser nødvendig når angrepene blir for voldsomme, men med en vesentlig bieffekt: «Forteller du folk ofte nok at du ikke er gal, tenker folk fort at du ER det.»
Gå offensivt ut. Lage informasjonsmateriell som presenterer hobbyen på egne premisser. Den mest arbeidskrevende strategien, men den eneste som skaper et positivt bilde.
Alf Risberg hadde drevet brannslukking i årevis og «begynte å gå lei», ifølge Torvatn. Risberg og Torvatn hadde faktisk et ferdig utkast til protestbrev mot Dagbladet, ført i pennen av Tim Torvatn og Hans Torvatn, men valgte bevisst å ikke sende det.
Er det noen rollespillere i Norge som har lyst til å være med på å presentere hobbyen sin for resten av Norge? På egne premisser?
Hans Torvatn, NSSF Bulletin 2/95
Torvatn pekte på Sverige, der Sverok hadde satt i gang et bokprosjekt om spillhobbyen for å motvirke negativ PR. NSSF vedtok senere å lage en informasjonsbrosjyre om rollespill. Et utkast skulle sendes ut til medlemmene før Arcon 1996 og godkjennes på landsmøtet.
«DRAPSSPILL SELGES I NORGE»
I desember 1996 kom neste bølge. 15-årige Heather Wendorf ble siktet for drap på foreldrene sine i Florida. Saken ble koblet til Vampire: The Masquerade. Dagbladet gikk hardt ut.
10. desember 1996 trykket Dagbladet oppslaget «DRAPSSPILL SELGES I NORGE», med opplysningen om at Vampire ble solgt over disk hos norske bokhandlere. Avisen anslo over 25 000 norske rollespillbrukere og et marked på «nærmere to millioner kroner» årlig.
«Voldsforsker» Kåre Pettersen leverte sitatet som ble stående:
Rollespill er som russisk rulett for ungdommer.
Kåre Pettersen til Dagbladet, 10. desember 1996
I en sideartikkel, «Kan forårsake lovbrudd», siterte Dagbladet kriminalinspektør Thord Modin ved Rikskriminalens etterretningsavdeling i Stockholm via Expressen. Modin hadde jobbet med satanisme og rollespill blant ungdom, men var mer forsiktig enn Pettersen: «Det er vanskelig å si om lovbruddet ble begått fordi de spilte et rollespill med innslag av vold, eller om de uansett hadde forbrutt seg.»
Marius Mørck, butikksjef i Avalon, ga det bredeste tilsvaret: «Hvis du ikke blir revet med av å gå på teater eller av å se en kriminalforestilling, er heller ikke rollespill farlig.» Dag T. Petersen fra spillbutikken Valhall i Bergen foreslo aldersgrense for kjøpere.
11. desember observerte Dagbladets reportere rollespillgruppen Raincon i Bergen mens de spilte Vampire. 12. desember fulgte avisen opp med overskriften «Barneforbud på rollespill.»
Morgenbladet publiserte 20. desember kronikken «Den nye syndebukken» av Didrik Søderland, som kalte mediedekningen «skrekkpropaganda» og påpekte at kildene ofte var ytterliggående kristne grupper. Ottar Karlsen støttet dette i et leserinnlegg i Dagbladet 27. desember.
«Den nye syndebukken», Morgenbladet 20. desember 1996
Johannes H. Berg kommenterte Dagbladets dekning i Phobos #184:
Så mye vrøvl at det kanskje er bortimot norsk rekord for publikasjoner som ikke utgis av Livets Ord.
Johannes H. Berg, Phobos #184
KULT og Narvik-saken
Sommeren 1997 sto en 21 år gammel mann fra Narvik tiltalt i Ofoten herredsrett for mordbrann og tre forsøk på overlagt drap mot fosterfamilien sin. Han hadde fjernet batterier fra tre brannvarslere, fjernet et branntau fra under fosterforeldrenes seng, ladet fosterfarens haglgevær og rettet det mot ryggen hans, men hadde ikke nerver til å trekke av. Deretter helte han bensin i huset og tente på. Familien, inkludert en tre år gammel fostersønn, overlevde fordi ikke alle brannvarslere var deaktivert.
Tiltalte var «intenst opptatt av rollespill og vold». Både aktor og forsvarer stilte tiltalte en rekke spørsmål om hans forhold til forskjellige rollespill. I forsvarerens prosedyre ble det pekt på «en mulig sammenheng mellom det vel planlagte mordbrann-forsøket, og impulser tiltalte har fått, blant annet fra spillet KULT.» Forsvarsadvokat John Christian Elden sa til VG: «Jeg har merket meg klare likhetstrekk mellom spillet og handlingen. Koblingen er neppe tilfeldig.» Tiltalte selv sa han ikke hadde problemer med å skille fantasi fra virkelighet og spilte «ene og alene for underholdningsverdien».
VG, 4. juli 1997. «VILLE DREPE fosterfaren» — KULT kobles til mordbrannssaken.
VG dekket saken over to dager. 4. juli trykket avisen «VILLE DREPE fosterfaren», med en sideartikkel der journalistene beskrev KULT-karakterene «Hevneren», «Gjengmedlemmet» og «Psykopaten». Terje Pedersen (26), tegneserieansvarlig i Avalon, fikk liten plass:
Mange uttaler seg om rollespill uten å vite hva de snakker om. Rollespillene i seg selv er ikke voldelige. Det er spilleren som påvirker spillets retning.
Terje Pedersen til VG, 4. juli 1997
5. juli fulgte oppslaget «Dyrker MØRKE SIDER» med en «rask analyse» av KULT utført av professor og rettspsykiater Kjell Noreik på anmodning fra VG. Noreik konkluderte: «Aggressive gutter innelåst på gutterommet sammen med slike spill kan kanskje være en uheldig kombinasjon.» Han erkjente samtidig at rollespill alene ikke fører til kriminelle handlinger.
Berg kommenterte i Phobos #198–199: «Særlig VGs 2. oppslag om saken smaker jo virkelig av klassisk argurktids-synsing.»
Dommen falt på tre og et halvt års fengsel. I domspremissene nevnes det ingenting om hvorvidt retten la vekt på vitneprovene om rollespill.
Halmstad-drapet og vampyrspekulasjonene
Debatten fortsatte inn i 2000-tallet. I romjulen 2002 ble 22 år gamle Marcus Norén fra Halmstad i Sverige funnet drept og partert. Norén var student ved Halmstads universitet og medlem av rollespillklubben SF First, der han blant annet hadde deltatt i live-rollespill.
Svenske kveldstaviser gikk umiddelbart etter rollespillvinkelen. Expressen og Aftonbladet kjørte oppslag om «vampyrlek» og okkultisme. Sverok, det svenske spillforbundet, ga ut en fem sider lang pressemelding der de dokumenterte faktafeil, fabrikerte sitater og grunnløse spekulasjoner i mediedekningen.
Dagbladet, 5. januar 2003. Halmstad-saken avkreftes som rollespill-relatert.
Politiet avkreftet koblingen allerede i første uke. De to mennene som ble pågrepet 3. januar 2003, en 47-åring og en 28-åring, var gjengangere i rusmiljøet med lange rulleblad for narkotika og vold. Ingen av dem hadde tilknytning til rollespill. Aktor Ingela Sörgård kalte motivet «höljt i dunkel», men etterforskningen pekte mot et tilfeldig møte etter en kveld på byen. Norén forlot en bar rundt halv fire om natten og endte trolig på 47-åringens leilighet. Kriminologen Leif GW Persson kalte det «troligen ett vanligt fyllegräl».
Dagens Nyheter oppsummerte da tiltalen ble tatt ut i april 2003: «I förundersökningen finns inget stöd för alla spekulationer i kvällstidningarna.» Didrik Søderlind skrev på forskning.no:
De som arresteres for det groteske drapet har ingen verdens ting med rollespill å gjøre. Derimot passer de desto bedre inn i den klassiske voldsforbryterprofilen.
Didrik Søderlind, forskning.no, 8. januar 2003
Skien-saken
I juni 2003 brøt «Illvastar», bassist i black metal-bandet Svartahrid, seg inn i et kapell ved Nordre gravlund i Skien sammen med venner. De åpnet kister og halshogde et lik. «Illvastar» tok med seg hodet og viste det fram som trofé på en fest hjemme hos en barndomsvenn. Han ble senere dømt for likskjending.
Barndomsvennen, en 25 år gammel D&D-spiller, visste ingenting om det som hadde skjedd. Han hadde spilt Dungeons & Dragons på fredagen og hadde rollespillbøker liggende på bordet da politiet kom mandag. Han ble lagt i håndjern, kjørt til politistasjonen og avhørt om djeveldyrking. VG omtalte ham som «mistenkt for å være satanistleder». Han satt nesten et døgn på glattcelle før han ble sjekket ut av saken.
Jeg liker rollespill, og spilte Dungeons & Dragons på fredag. Da politiet tok meg i avhør, var jeg redd dette skulle trekkes inn, slik det ofte blir i sånne saker. På bordet mitt lå flere rollespillbøker. Jeg liker også å ha på meg liksminke og spille ut interessen min gjennom musikken, men det er langt derfra til å begå handlinger som dette.
25-åringen til Dagbladet, 18. juni 2003
Johannes H. Berg kommenterte i Phobos #334 at det hadde vært mulig å øyne «en potensiell black metal-satanisme-laiv-rollespill-tråd» i saken, og innrømmet tørt at «man kanskje ikke hadde vært så høy i hatten hvis Skiens-saken hadde utviklet seg i 'vår' retning.»
Hva det handlet om
Moralpanikken rundt rollespill i Norge fulgte et gjenkjennelig mønster. En kriminalsak oppsto. Journalister fant en kobling til rollespill i gjerningspersonens bakgrunn. Eksperter uten kunnskap om rollespill ble bedt om raske vurderinger. Rollespillmiljøet ble satt i forsvarsposisjon.
Koblingen mellom rollespill og vold ble skapt journalistisk, aldri politifaglig. Domspremissene i Narvik-saken nevnte ikke rollespill. Politiet i Halmstad konkluderte med at det ikke var noen sammenheng. Den D&D-spillende vennen i Skien ble sjekket ut av saken.
Rollespillmiljøets forsvarere var en liten gruppe mennesker med begrensede ressurser. Alf Risberg drev NRFs mediearbeid nærmest alene og ble sliten. Johannes H. Berg kommenterte skarpt i Phobos. Petter Bøckmann, Jostein Hassel og Bøckmanns far stilte opp i TV-debatten. Hans Torvatn analyserte situasjonen og foreslo strategier.
Vi må få overbevist dem om at det vi holder på med er en like akseptabel hobby som fotball, korpsmusikk og frimerkesamling. Det er et langt lerret å bleke, men vi må begynne.
Hans Torvatn, NSSF Bulletin 2/95
Over ti år senere oppsummerte Ole Peder Giæver det hele i Journalisten: «Idiotiske Dødsspill-oppslag» og «misvisende dusteintervjuer med en såkalt voldsforsker.»
Kilder
NSSF Bulletin 2/95 (Hans Torvatn, leder NSSF). Primærkilde for satanismedebatten august 1995.
