Momskrigen

Bøker er fritatt for merverdiavgift i Norge. Men hva er en bok? Da Geir Aaslids butikk Avalon solgte tegneserier i bokform momsfritt, nektet fylkesskattekontoret å godkjenne det. Det ble starten på tre års krig mot Finansdepartementet. (Se også: «Fra kjelleren på Blindern til Midgard».)

Momskrigen med Finansdepartementet: hvilke år sto den på, og hvordan endte den formelt?

«Det startet i 1991 da fylkesskattekontoret ikke ville godkjenne Avalons salg av tegneserier i bokform som momsfri omsetning i siste ledd, og holdt tilbake momsrefusjoner for flere terminer. Vi hadde sjekket både lov og forskrift, og var på forhånd klar over at myndighetene med denne metoden hadde tatt knekken på et antikvariat i Kristiansand og en tegneseriebutikk i Bergen. Det ble regnskapsettersyn, med håpløse påstander, hvor Avalons revisor konkluderte med at motparten ikke hadde funnet feil eller ulovligheter, og hvor uenigheten besto i følgende: Skal bedriften følge lov og forskrift, som staten ved Finansdepartementet nekter å diskutere, eller skal bedriften følge en forvaltningspraksis som Finansdepartementet påberoper seg (det bærende elementet var kort beskrevet, at bøker med for lite tekst ikke kunne være bøker, men skulle pålegges moms), men som ingen utenfor deres vegger kjenner til?»

«Straks det ble noe presseomtale (fokus på Tommy og Tigern i bokform) kom Kulturdepartementet og Norsk Kulturråd på banen. Rollespill i bokform ble også vurdert av ikke veldig vise menn på fylkesskattekontoret, produktet var jo et spill, og terninger ble brukt attåt, så kunne de kreve moms der også? Nei, det med rollespill skjønte de ikke noe av, så de lot det ligge siden vi hadde gjort Tommy og Tigern til fokuset i saken.»

«Kulturmyndighetene hadde nøyaktig samme lovforståelse som Avalon, bokstavert til oss i lovdokument signert Jon Bing, jusprofessor og formann i Norsk Kulturråd. Vi kjøpte den boka hos Narvesen og Tanum, momsfritt. Sendte kvitteringene videre, med spørsmål om hvorfor det ikke var likhet for loven. Var vi momspliktige, så var alle andre det også, forskjellsbehandling var ulovlig. Fikk usaklig svar, og ettersom månedene gikk økte beløpet vi hadde til gode i mva-refusjon opp til 600 000. Det ble vanskelig å finne penger til lønn og drift, jeg ble stadig mer desperat, og det var åpenbart at Finansdeptet trenerte saken for å tvinge fram en konkurs.»

«Detektivarbeidet førte til at vi fikk bekreftet at ingen forlag i Norge eller bokhandlerforeningen ville akseptere at dette var momspliktig i siste ledd, men ingen ville delta åpent i en konflikt med det mektige Finansdepartementet. Imidlertid fant jeg ut hva som hadde skjedd med den såkalte forvaltningspraksisen som skulle overstyre lovteksten, rundskrivet Finans trodde de hadde sendt ut til alle i Norge lå i en kontorskuff i Skattedirektoratet, som var mellomleddet mellom Finansdeptet og næringslivet. Der lå det godt, ifølge embetsmannen som satt der, og som var fast kunde i Avalon. Han mente at dette hadde ikke Finans lovhjemmel til å sende ut. Dette minnet mer og mer om en Kafka-situasjon.»

«Revisor hadde et genialt forslag som nullet ut forsøket på å forhale saken til konkurs. Vi opprettet et nytt selskap, Avalon Bok AS, som overtok 99% av varene i Avalon. Det som ble igjen i Avalon var det det var strid om, og det nye Avalon-selskapet fikk sin momsrefusjon uten problemer. Dermed fikk jeg tiden jeg trengte til å få tvunget gjennom en diskusjon på politisk nivå. På Stortinget var det null hjelp å få, tegneserier var ikke seriøst nok, og de turte ikke gå inn i en konflikt hvor Finansdeptet var involvert. Et departement som ikke svarte på henvendelser, og som nektet å utlevere dokumenter de bevislig hadde i sitt arkiv med formuleringer som ‘kan ikke utleveres da våre arkiver dessverre ikke er komplette’. Det fantes en instans som skulle løse slike konflikter, som hadde pågått i årevis. Det rådgivende utvalg for trykt skrift skulle vurdere de enkelte bøkene det var strid om, på folkemunne kalt Donald Duck-utvalget etter at de tidligere hadde vurdert tre Donald-bøker, og godkjent som momsfri den med minst tekst.»

«Finans hadde sekretariatet for Donald Duck-utvalget, så det var de som sammenkalte utvalget for å vurdere bøker det var strid om. Men det ville de ikke, fordi forvaltningspraksisen var klar nok. Ikke ville de opplyse om hvem som satt i utvalget heller, så jeg gravde videre. Til slutt kom jeg til utvalgslederen, som ikke var utvalgsleder lengre, han hadde trukket seg i protest mot måten utvalget ble administrert av Finans, og deretter hadde de nedlagt hele utvalget. Finansdepartementet hadde altså nedlagt et stortingsoppnevnt utvalg uten å informere Stortinget. Endelig hadde jeg det jeg trengte.»

«En telefaks ble sendt til politisk ledelse. Kunne vi bli enige om et møte for å drøfte vår sak, eller foretrakk finansministeren at vi gikk til Stortinget med opplysningen om at de i hemmelighet hadde nedlagt et stortingsoppnevnt utvalg? Jeg har aldri noensinne fått et så raskt og så overstrømmende positivt svar på en henvendelse til offentlig sektor. Kort fortalt, noe senere fikk Avalon pengene sine, med renter og annen kompensasjon ble det nesten en million.»

«Senere hørte vi aldri noe mer om moms på ‘suspekte’ bøker, men to år senere gjenoppnevnte Finans medlemmer av Donald Duck-utvalget, men de som hadde gitt Avalon medhold i saken ble ikke gjenoppnevnt. Hevnaksjonen Finans iverksatte mot meg personlig etterpå, med straffeskatt på ca 1 million, kom de heller ingen vei med. Men denne saken overbeviste meg om at de som hevder vi ikke har korrupsjon og maktmisbruk i statlig sektor i Norge, de vet ikke hva de snakker om.»