Geir Aaslid var TSRs største europeiske distributør gjennom Grendel Distribusjon. I del 2 av intervjuet kalte han TSR-kollapsen «nok en artig historie utelatt av plasshensyn». Vi ba ham fortelle den. (Se også: «Fra kjelleren på Blindern til Midgard».)
Først litt bakgrunn: Hvor tett var forholdet mellom deg og TSR?
Fra del 1 av intervjuet, om distributøravtalen:
«Jeg hadde vinteren 1982/83 ringt TSR i USA for å få bedre priser, men de som kunne forhandle var opptatt i et møte. Sentralborddamen satte meg likevel over, da hun hørte at jeg ringte skikkelig langveisfra. De var skeptiske først til det lille jeg ville kjøpe, men mitt argument 'big business always start with small business' førte til distributøravtale for engelskspråklige produkter. Første brev fra TSR til meg er datert 10. mars 1983.»
I del 1 utdyper han omfanget:
«Allerede tidlig i 1990-årene hadde salget av engelskspråklige produkter tatt av, slik at vi i Norge var TSRs største europeiske distributør, men da ikke medregnet Storbritannia hvor TSR distribuerte selv.»
Du skrev at TSR «skjøt seg selv i foten økonomisk». Vi har plass, hvis du vil si mer.
«TSR hadde noen stabile år med gode utgivelser etter at Lorraine Williams overtok TSR. Random House hadde enerett på distribusjon til bokhandlere i USA, og delbetalte kontant ved levering av produkter TSR sendte dem. En gang i året hadde Random House opptelling av TSR-varer, med rett til å returnere usolgte produkter med tilbakebetaling. Dette var formalisert som en låneavtale, og fungerte lenge godt for begge parter. Inntil TSR sparket personen som holdt oversikt over avtalen, og sørget for at det som gikk til RH var salgbart og i riktig antall. Spesielt novellene gikk bra, de utgjorde ca 2/3 av bokhandlersalget.
Men så begynte TSR å trykke bokser og moduler til stadig flere spillverdener til AD&D, pluss det lite salgbare Buck Rogers-rollespillet [red.anm.: Lorraine Williams hadde rettighetene til Buck Rogers gjennom familien sin]. RH ble sittende på stadig mer TSR-produkter, men selv gamle noveller solgte godt. Prosessen ble omtalt i kortversjon av en av mine USA-kontakter som at TSR hadde den geniale ideen at hvis de doblet antall produkter sendt Random House, så ville de både selge mye mer og få et dobbelt så stort forskudd. Men nei, neste sommer fikk de returen i trynet, salget hadde ikke økt, og returverdien var nå formidabelt større i forhold til forskuddet. RH ville nå ha cash, ikke nye produkter. TSR kunne ikke betale, RH terminerte avtalen og saksøkte TSR for 9,5 millioner USD i et forsøk på å ta over TSR.
Det gikk nesten ett år hvor TSR ikke hadde råd å utgi nye produkter, eller trykke opp utsolgte, gamle bestselgere. Dette skjedde samtidig med at kortspillet Magic eksploderte i markedet, og hvor TSR med sine siste ressurser prøvde å kontre Magic-suksessen med terningspillet Dragon Dice, som istedet ble en fiasko som bare gjorde krisen enda dypere. Heldigvis greide Lorraine Williams å finne en bedre framtidig eier av TSR. Hadde RH vunnet frem hadde bare novellene blitt på markedet, og DnD som rollespill hadde vært et avsluttet kapittel.»