◆ Forhåndsbestilling er åpenThe Roots of Soledad
NorskRollespill&nytt
nr. 30uke 30 · 2026
← Tilbake til tidslinjen
Intervju//16. juli 2026//Matthijs Holter

Fra kjelleren på Blindern til Midgard

Intervju med Geir Aaslid, juli 2026

Geir Aaslid importerte Dungeons & Dragons til Norge, ga ut den norske oversettelsen, startet landets første spillbutikker og grunnla Arcon. I juli 2026 svarte han på spørsmål over e-post, i tre omganger.

Når og hvordan oppdaget du spill og rollespill for første gang?

«Jeg spilte sjakk som guttunge under oppveksten. Det ble til postsjakk mens jeg lå med beinet i gips noen måneder, og noen premier i Halden Sjakklubbs juniormesterskap.

Fra høsten 1974 var vi en liten gruppe studenter som spilte diverse brettspill i kjelleren i Studentersamfundets gamle hus i Uranienborgveien 11, jeg husker Kingmaker (UK ed.) og Winter War fra SPI som Arne Løkketangen hadde med seg fra studietid i England. Dette inkluderte en primitiv D&D-seanse med en ikke veldig dyktig spilleder i 1977, så det ble med den ene spillingen. Denne gjengen ble senere til studentspillklubben Ares.»

Du spilte med Leif Arne Furevik, som Johannes Berg kalte «den vi vet om som begynte med denne hobbyen aller først». Hva husker du om ham?

«Kontakten med Johannes Berg startet med at en studiekamerat slengte med leppa: ‘Jeg vet om en annen gruppe med tullinger som holder på med samme spill som dere.’ Det førte til kontakt med Aniara, hvor Johannes var primus motor. Leif Arne Furevik var et perifert medlem av Aniara, husker ham mest for felles Science Fiction-interesse, han var med, men lite aktiv i den rollespillgruppa som Johannes dro i gang hjemme i Tuengen Allé høsten 1978. Men det stemmer at Leif Arne hadde spilt D&D før vi kom i gang hjemme hos Johannes.

Primus motor i den første rollespillingen hjemme hos Johannes var Bjørn Vermo som var spilleder. Han og Johannes hadde vært på en Worldcon i Phoenix/Arizona og der hadde Bjørn deltatt på et lite spillederseminar for Dungeon Mastere. Han hadde med seg hjem Players Handbook og fotokopier av Dungeon Masters Guide, da den boka ikke enda var utgitt. Bjørn var en fantastisk spilleder, og det var flere enn meg som ble hekta, kom selv med på andre spillkveld. Hadde sagt nei til første spilling, siden forrige opplevelse ikke fristet til gjentagelse. Bjørn prøvde etter hvert å verve flere som DM i UR-kampanjen, og Trond Jansen og meg selv kom senere i gang med provinser i Bjørns spillverden UR. Johannes hadde for mye å gjøre med andre ting til at han hadde tid til overs som spilleder.»

Hva slags folk var de tidlige spillerne?

«Det startet med studenter tilknyttet foreningene Aniara, Arthedain [red.anm.: Tolkienforeningen] og Ares. Spredte seg som ringer i vannet, til yngre venner av disse studentene, yngre brødre. På noen spillinger hos Johannes spøkte Bjørn med at han til tider ikke kunne høre sin egen stemme på grunn av urokråkene Johnny Axelsson og Edward Løkketangen. De var dengang ca 14 år gamle og greide ikke sitte stille ved bordet spesielt lenge. Minst en spiller, Olav Hødnebø, hadde pugget monster-dataene fra Monstermanualen, og husket disse under spillingene. På siste halvdel av 80-tallet kom det med et økende antall spillere på VGS-nivå.»

Aaslid legger til:

«Mange år senere ble jeg oppmerksom på små, tidligere spillgrupper i andre byer som Trondheim (Hexagon) og Stavanger. Det var ikke noe spesielt fokus den gang på hvem som var først. Er ikke sikker på om Tore Høyem i Stavanger er enig i at han ikke var først ute i Norge med rollespilling?»

En liten anekdote fra de tidligste spillkveldene, fortalt av Aaslid:

«Det kunne være mye dødtid med opptil 10–12 spillere, både med skravling og middagsserveringen med Johannes’ hjemmelagde pizza. En gang ville ikke Bjørn fortsette spillingen før alle var rundt bordet, så noen ropte på Johannes, som svarte ‘kommer’ fra underetasjen. Vi skravlet da videre, med flere rop på Johannes, som svarte ‘kommer’. Til slutt gikk noen ned for å hente ham, da satt han og spilte Panzergruppe Guderian med seg selv. Han hadde faktisk helt alene utviklet en suveren russisk strategi i det spillet som var ukjent i andre land, til tross for rikholdig analyse av spillet i SPI-magasinet Strategy & Tactics.»

Du var i interimsstyret da Ares ble stiftet i mai 1981. Hva var ideen bak klubben?

«Forut for stiftelsen hadde vi diskutert vedtekter i 4–5 år. Men siden spillingen tok prioritet, så ble det alltid til at Johannes eller meg skulle lage utkast til vedtekter til neste spillkveld. Som studentforening ville vi få økonomisk støtte til foreningen. I de tidligste årene spleiset vi på spill fra SPI og fikk de direktesendt fra USA, ville jo være perfekt hvis Samskipnaden tok den regningen? Samme mønster som for Aniara, Arthedain (Tolkienforeningen) hvor Johannes var aktiv og kjente systemet i Samskipnaden.»

Hva sto «AEH» for, og hvordan startet dere?

«Det var første forsøk på å kommersialisere spillinteressen. Vi var tre studenter på BIs sivøk-studium som i 1982 tok en tusenlapp hver fra studielånet og med de pengene startet ‘Aaslid, Ellingsen & Helgaker Trading Company’. Et navn som var umulig langt i bruk, så det ble kortet ned til AEH Trading Company og til slutt AEH Hobby som var i bruk til 1991. På et tidspunkt konvertert til aksjeselskap hvor også butikkdriften var med. Første innkjøp var AD&D-bøker fra TSR/UK og et alt for stort antall av brettspillet Nuclear War. De to øvrige var passive deltagere, begrenset seg til øldrikking mens vi spilte Nuclear War eller Junta. Det ble to år med mye reising for å få etablert eller støttet spillklubber rundt om i Norge.»

Hvordan fikk du distributøravtalen med TSR?

«Jeg hadde vinteren 1982/83 ringt TSR i USA for å få bedre priser, men de som kunne forhandle var opptatt i et møte. Sentralborddamen satte meg likevel over, da hun hørte at jeg ringte skikkelig langveisfra. De var skeptiske først til det lille jeg ville kjøpe, men mitt argument ‘big business always start with small business’ førte til distributøravtale for engelskspråklige produkter. Første brev fra TSR til meg er datert 10. mars 1983.»

Du nevner to år med mye reising for å etablere og støtte spillklubber. Hvilke byer og klubber var det?

«Det meste foregikk på Ares, som spilte fast i Kjemibygget på Blindern. Jeg hadde en deltidsjobb i ca 2 år hvor jeg kunne disponere bil, så i Kjemibygget kom jeg hver uke med en tralle med 2–3 kartonger spill som medlemmer kunne kjøpe fra. Det var dette som startet i 1983. Nå og da kom det inn bestillinger via post eller telefon, og TSR sendte norske forespørsler videre til meg.

Husker klarest to episoder: H-con i påsken 1983 på Hovden Høyfjellshotell. En slags kombinert spill- og SF-kongress, selvfølgelig med Johannes som primus motor. En busslast med folk fra Oslo, samt noen som dro i privatbiler. Det var lemenår, og det ble festet mye, for enkelte for mye.

HexCon var tidlig ute med spillkongresser, arrangert av spillklubben Hexagon. Dro opp til en kongress i Trondheim midt på vinteren 83–84 eller 84–85. Nachspiel med Juntaspilling hjemme hos en trønder med schäferhund. Spillet ble brått avbrutt da Matthew Liste spydde litt på bordkanten (samme Matthew som knakk nøkkelkortet til Johannes da vi skulle ut av Kjemibygget om kvelden i Oslo etter en kongress, se minneboka). Kjørte av veien i en øde del av Østerdalen midt på natta på turen hjem, det er mest derfor jeg husker den reisen!»

Butikkene: fra Tradition til Avalon

Jeg husker jeg besøkte Tradition i Cort Adelers gate. Når åpnet den, og var det flere involverte?

«Den første butikken het Tradition og åpnet i et lite kiosklokale i Cort Adelers gate [red.anm.: Aaslid oppga først nr. 15, men rettet til 16 etter kartsjekk] den 11. juni 1985. Det var lav husleie men svært usentral beliggenhet, så jeg utviklet teknikker for å lure inn de som tilfeldigvis gikk forbi på fortauet utenfor.»

«Det var bare meg de første 2–3 årene, men litt startkapital til butikken fra svenskene som sto bak Tradition-butikkene i Sverige.»

Hva med Axis & Allies-historien?

«Fra GenCon/UK fikk vi kjennskap til et nytt brettspill, Axis & Allies, som vi slet litt med å få tak i. Fra forlaget i USA fikk vi vite at vi måtte kjøpe via deres representant i Norge. De ville ikke importere krigsspill eller krigsleketøy, det hadde visstnok noe å gjøre med en ‘frivillig’ bransjeoverenskomst med Ap, hvor alternativet var et lovforbud mot slik import. Vi la da inn ordre i USA på en container med A&A og noen eks av det mer suspekte Fortress America og forskuddsbetalte. Vi fikk spillene via deres representant i Norge, hvor vi fikk de levert gradvis over tid. Plass til alt i kiosklokalet var det ikke. Importforbudet mot krigsspill hørte vi aldri noe mer om.»

Hva skjedde med Games Workshop-varene?

«Vi hadde handlet med Games Workshop i et par år, dengang hadde de Fighting Fantasy-spillbøkene og mye annet. Men en vakker dag fikk vi vite derfra at nå var det slutt, de hadde gitt enerett for Skandinavia til svenske Tradition, siden disse nå hadde åpnet egen butikk i Oslo. Dermed ble GW-varene mye dyrere i innkjøp via Sverige. Det var første av flere episoder som viste at dette var folk man ikke kunne stole på, så deres ønske om at vi skulle oversette Drakar och Demoner til norsk og markedsføre det som den norske utgaven av D&D ble for oss en stadig mer absurd form for ‘samarbeid’.»

Hvordan gikk det videre med butikkene?

«Fra 1987 var butikken i Pilestredet 7, delte lokalet først med en bokhandel, så en platebar, til sist alene. F&SF-litteratur kom med i sortimentet og deretter norske, danske og amerikanske tegneserier. Det ble raskt to ansatte, og en jevn strøm av skolelever som ville ha arbeidsuka i spillbutikken. Butikken ble til Spillspesialisten, og en del markedsføring førte til at vi ble Norges ledende forhandler av Trivial Pursuit da det kom ut. Interessen for rollespill hadde eksplodert allerede før mars 1988, da Rødboka kom fra trykkeriet. Vi solgte en pall første måneden.

Det ble etter hvert tre filialer av Spillspesialisten: Bergen, Trondheim og til sist i 1989 Stavanger som et samarbeidsprosjekt med tegneseriebutikken Fantastico. De var i Oslo konkurrenter på tegneseriesalget, hvor vi hadde hver vår mer eller mindre lurvete butikk.»

Og så Avalon?

«Høsten 1990 åpnet shoppingsenteret Palet i Karl Johans gate. Telenor hadde trukket seg fra en leieavtale rett før, og senterlederen hadde funnet ut at lokalet passet for min butikk. Agnet de la ut for å få det til inkluderte husleiefrie måneder og dekning av flytteutgifter. Dermed oppsto Avalon AS, hvor vi skilte ut på annen adresse import og distribusjon i et separat AS, Grendel, som igjen eide Avalon. Fantastico ble informert om flytteplanen og mitt ønske om mer tegneseriekompetanse. Ville de bli med på dette, eller fortsette som før? De ble med, men gikk ut igjen året etter.»

Om momskrigen, se Momskrigen: Tre år mot Finansdepartementet.

«Tidlig i denne prosessen ble alt som ikke var lønnsomt avviklet, så Avalon ble eneste butikk vi hadde igjen i Norge, før Valhall ble etablert i Bergen noen år senere. Avalon gikk til gjengjeld så godt at vi fikk leid mer areal, butikken var også på Topp 100-listen av de største butikkene worldwide, når det gjaldt salg av amerikanske tegneserier.»

Hva med Berghulen og Valhall i Bergen?

«Bergen var vanskelig, før Valhall var det et kortvarig butikkforsøk som het Berghulen. Grendel leverte tegneserier og spill, men det var null betalingsvilje og endte med konkurs. Natten før konkursen fikk jeg vite av en spiller i Bergen at de hadde fraktet vekk det meste av varebeholdningen.

Valhall oppsto etter en kort samtale med Arcon, hvor en bergenser hadde spurt meg når det ble ny butikk i Bergen. ‘Straks jeg finner en ærlig, kunnskapsrik, oppegående bergenser,’ svarte jeg (bare 100% sikker på det første adjektivet mer enn 30 år etterpå). ‘Prøv meg, da vel?’ svarte Dag, som var rollespiller og økonomiutdannet. Valhall ble en suksess.»

Hva skjedde da Magic kom?

«Kortspillet Magic forårsaket store endringer i rollespillbransjen. Grendel hadde tidlig fått distribusjonsrettighetene for Norge, men det var mange måneders ventetid på levering, og når det kom nye produkter fikk man i beste fall en tredjedel av det som var bestilt. WotC insisterte på høy kortkvalitet, så bare ett eneste trykkeri på kloden kunne levere, men ikke nok før de hadde ferdigbygd ny fabrikk.

WotC ønsket en distributør for Norden. For de aller fleste i Norden var det helt utenkelig at dette skulle bli et visst selskap i Sverige. Grendel dannet derfor et felles skandinavisk distribusjonsselskap sammen med danske Faraohs Cigarer. Navnet ble Midgard Distribution, med hovedlager i København og et nytt salgskontor i Gøteborg.

Noe senere ga Spel och Sånt (4 butikker i Sverige) opp å drive videre. De skulle selge, valget var Grendel eller erkefienden i Stockholm. Vi kjøpte da noe vi først i ettertid innso at vi ikke burde ha kjøpt.

Ekspansjonen i Danmark og Sverige ble dels finansiert med overskuddet fra Norge hvor Avalon gikk godt, og dels med kapitalutvidelse i Grendel, hvor de nye som kom inn hadde nullkompetanse om spillmarkedet. Det gikk bra noen år, men førte senere til konflikter og en flytteplan som var feil. Samtidig hadde Hasbro kjøpt WotC så distribusjonen var truet. Jeg solgte meg helt ut av alt sommeren 2000, så avstår fra å kommentere alt som skjedde etter dette.»

Om TSR-kollapsen, se Da TSR skjøt seg selv i foten.

NRF (Norsk Rollespillforening) ble drevet fra AEH Hobbys adresse i Pilestredet 7. Var NRF i praksis en del av forretningen?

«Etter mønster fra USA var NRF drevet av selskapets ansatte (Johannes), med mindre bidrag fra spillere.»

Rødboka

Hvordan oppsto ideen om å oversette D&D? Tok du kontakt med TSR, eller kom de til deg?

«Noe senere i 1983 hadde TSR en større kampanje for å få oversatt den nye utgaven av D&D (den røde boksen) til flest mulig europeiske språk. Det kom som en stor overraskelse da TSRs eksportsjef ringte meg fra Bristol Hotel i Oslo. Han hadde et tilbud til meg om oversettelse, etter at alle de store forlagene på møter med ham hadde takket nei til å ha noe som helst å gjøre med rollespill. Jeg takket ja, til tross for at det var alt for tidlig med en norsk oversettelse. Møtet førte imidlertid til at jeg droppet ut av siv-øk-studiet og satset på å bygge rollespillmarkedet i Norge.»

Hvem var involvert i oversettelsen, utover Johannes H. Berg og deg selv?

«Vi var tre oversettere: Johannes Berg, Per G. Olsen og Egil Stenseth, men siden Olsen ikke kunne levere, så måtte jeg oversette hans tredjedel på nytt, tre dager før trykningsdato.

Forut for utgivelsen hadde vi holdt på i flere år med å finne norske ord og uttrykk som passet inn, og her kom både Bjørn og Johannes med finfine bidrag.»

Basic-settet kom i et opplag på 10 000, Expert-settet på 5 000. Hvem bestemte opplaget?

«Vi bestemte opplagene, men den store striden gikk på hvorvidt vi skulle produsere en boks eller en innbundet bok. Førstnevnte ville med terninger i boksen bli mva-pliktig, dvs 25% dyrere i handelen, mens boka er mva-fri i salg til forbruker. TSR nektet å gå med på bokutgivelse, men da jeg fant ut at TSR/UK hadde utgitt spillet i bokform for distribusjon til bokhandlene i Storbritannia, så trykte vi bare boka og lot TSR senere oppdage formatet da vi postsendte dem noen eksemplarer. Da hadde vi på forhånd skrevet inn i kontraktsutkastet vi signerte, at vi utelukkende var interessert i en bokutgivelse. Hovedlager for bøkene var på Forlagssentralen, hvor bøkene lå i deres felles database slik at enhver bokhandel kunne få de levert sammen med dagens ordre på andre bøker.»

Det ble ikke flere bøker enn de to. Hva skjedde?

«Vi ønsket å slå sammen innholdet i de tre siste boksene (Companion-, Master- og Immortals-reglene) til en bok. TSR nektet igjen, og siden vi hadde andre prosjekter på gang, så gikk dette i glemmeboka både hos oss og hos TSR. Allerede tidlig i 1990-årene hadde salget av engelskspråklige produkter tatt av, slik at vi i Norge var TSRs største europeiske distributør, men da ikke medregnet Storbritannia hvor TSR distribuerte selv.»

Salgstall er noe av det vanskeligste for oss å finne. Hvor mye solgte Rødboka og Blåboka?

«Da distribusjonen ble overført til Midgards lager i København, var det igjen ca 5000 Grunnregler og ca 2500 Ekspertregler på lager i Oslo. Opplagene var hhv 10k og 5k bøker. Begge solgte jevnt og trutt de neste årene, men jeg har ikke nøyaktige tall etter dette.»

Hvordan ble det økonomiske resultatet?

«Boksalget gikk inn i selskapene mine (Grendel Distribusjon for salg til bokhandlere og andre, Spillspesialisten, senere Avalon for eget salg), men i ettertid ble det klart at vi utmerket godt kunne trykt mindre opplag og forhandlet en bedre pris med trykkeriet for Rødboka.»

72-timersmaratonen før trykkefristen har blitt litt legendærisk. Fortell mer!

«Det var Bjørn Vermo, med medbrakt laserprinter, Johannes og meg selv, som holdt på i tre døgn. Vi hadde en ‘pipeline’ hvor hver side ble korrekturlest, klargjort for printing, og korrekturlest på nytt etter at vi hadde en original side egnet for levering til trykkeriet. Det var en del redigeringsarbeid, fordi en tekst oversatt til norsk blir som regel litt lengre enn originalen. Mye kald cola og varm kaffe gikk med. På side 86 hadde vi en side som ble 2/3 tom, det ble stygt så vi valgte å sette inn en illustrasjon fra TSRs Dragon Magazine.

Den såkalt defekte harddisken du nevnte fra minneboka var noe jeg ikke trodde helt på, det var litt for mye flakkende blikk da jeg skulle hente arbeidet, muligens hadde PeGe glemt hele oppdraget. Uansett bortforklaring ble det en overraskelse for oss.

Jeg husker jeg hadde tunnelsyn da vi var ferdige og jeg kom ut fra bakrommet. Så klart der jeg festet blikket, alt på siden var mer eller mindre tåkete. Det var definitivt sengetid.

Jeg har utelatt grunnen til at det plutselig ble så viktig å få ut D&D på norsk, det er nok en artig historie som inkluderer spisekonkurransen på Arcon. Men kanskje en annen gang?»

Arcon

Johannes beskrev de tidlige Arcon-ene som «Aaslid Enterprises-stuntopplegg». Var Arcon opprinnelig ditt initiativ?

«Jeg var på GenCon i Milwaukee i 1984, invitert til å bo hjemme hos eksportsjefen i TSR, Andre Moullin, han delte en gigantisk villa med Gary Gygax. GenCon-festivalene var sterkt knyttet til TSR, samme opplegg i flere andre land, så TSR forventet at jeg kom i gang med samme opplegg i Norge.

Første Arcon i 1985 i Madserud Allé i Oslo fant sted i en gammel tømmerkoie med i underkant av 30 deltagere som en del av min plan for å gjøre rollespill tilgjengelig for flere. Da hadde jeg nettopp åpnet spillbutikk i Cort Adelers gate og Tanum i Lille Grensen hadde vært min første engroskunde på rollespill i nesten 2 år. Johannes var selvfølgelig med som primus motor i alle Arcon-festivalene så lenge han levde.»

Hvordan ble Arcon drevet i praksis de første årene?

«På Arcon 1 var det veldig enkelt, reklame i butikken og via foreningene. En hard kjerne av spilledere som arrangerte turneringer. Ca 30 deltagere, så lite å administrere. Skalerte opp de neste årene. Antar det er mye detaljer i Deimos, men leverte fra meg alt dette materialet til Geir Aalberg da han sanket stoff til minneboka.

Husker vi hadde AD&D-duell på Arcon 1 og flere påfølgende år, det var veldig populært. Spillerne fikk et antall Xp som de kunne kjøpe utstyr for, og duellerte en mot en. Vi som var dommere (Trond Jansen og meg selv) opplevde mye rart, vi satte etter hvert opp en liste med forbudte gjenstander som begrenset mulige perversiteter fra spillerne.

Noen dueller var veldig enkle, som den hvor det var to magikere, de kastet Fireball med en gang, og ingen av dem overlevde.

En annen duell var nesten like enkel, en uovervinnelig kriger (mente han selv) ble veldig overrasket og døde gjennomhullet av piler mens han prøvde å ødelegge alt han hadde av potions. Erobret bytte kunne man ta med seg til neste duell. Motparten kunne fly, og den uovervinnelige hadde glemt å skaffe seg missilvåpen.»

Husker du hvilke år TSR sponset GenCon-turen til NM-vinneren, og hvem som vant?

«To ganger stilte TSR opp med en lekker førstepremie til spilleren som vant NM i AD&D, gratis reise, overnatting og betalt GenCon-deltagelse. Vi måtte legge ut og sende faktura til TSR, og da en ny leder ikke ville oppfylle avtalen med den gamle, måtte vi kutte ut det populære opplegget. Arcon fikk forøvrig ikke et mer profesjonelt festivalstyre før etter 3 eller 4 år.

Tor Fuglerud vant første NM til GenCon. Vi var minst tre som dro over samlet til GenCon, Johannes og meg selv i tillegg til Tor, som benyttet anledningen til etter GenCon å ta en lengre bussreise gjennom USA. Nei, jeg husker ikke året.»

Du ble ekskludert fra Ares i oktober 1989 for brudd på vaskeregler, står det i et gammelt Phobos. Hva skjedde egentlig?

«Ares byttet spillokaler flere ganger, først til Kjemibygget på Blindern, og så til koia i Madserud Allé en gang før første Arcon. Der måtte vi vaske gulvet etter hver bruk av lokalet, og vi hadde en slags vaskelister. Husker ingen eksklusjon, heller ingen eksklusjonsregler i Ares, så formuleringen i Phobos kan være en spøk fra den som måtte vaske for meg en gang jeg ikke var på spillklubben.»

Fra «tullinger» til stuerent

Når merket du at rollespill gikk fra å være noe for «tullinger» til å bli stuerent?

«Det snudde gradvis. Hvis jeg skal måle det i omsetning eller presseomtale, så snudde det mellom 1988 og 1992. Måler man etter det vonde (kobling i media til demondyrkelse, kirkebrenning, drap etc) så har vi en bellkurve, vi fikk spille i fred de tidligste årene, så vokste hetsen fra religiøse kretser i takt med populariteten, og rollespill er vel suspekt fortsatt i en del kristne miljøer.

Vil påpeke at jeg snakket med sikkert tusen+ foreldre til rollespillere gjennom årene, og har fortsatt til gode å møte foreldre som har negative kommentarer etter å ha overhørt deler av spillingen.»

Du opptrådte på NRK (~1991) og anslå 50 000 rollespillere i Norge. Hvor kom tallet fra?

«Det meste basert på en kalkyle av antall startsett solgt på norsk og engelsk, multiplisert med antall spillere. Men kalkylen har liten mening før man definerer en rollespiller, noe som ikke ble gjort.»

Du debatterte en pinsevenn på ConCon i 1994. Hva husker du fra den debatten?

«Ingen verdens ting. Men la meg utdype temaet mediearbeid:

Vi ble tidlig informert fra TSR i USA om krefter som motarbeidet rollespill, så jeg jobbet en del med dette på strategisk nivå noen år. Dagbladet hadde en tosiders presentasjon av rollespill (muligens også noe om brettspill og Fantasy-litteratur) en lørdag sommeren i 1992, med fokus på de positive aspektene ved rollespill, basert på samtaler med meg.

Etter oppfordring fra et rollespillende AUF-medlem, så holdt jeg et foredrag om rollespill på et seminar på LOs konferansesenter i Sørmarka. Det punkterte sektenes forsøk på å få med Ap i kampen mot demondyrkende rollespillere.

Vi deltok på utstillingen Hjem og Hobby hvert år i en årrekke som en del av arbeidet med å bygge spillmarkedet. Der traff vi tusenvis av foreldre og kunne forklare rollespillkonseptet for de som hadde rollespillende ungdom i huset. Og kunne selge spill for voksne (alt fra Trivial Pursuit til Axis & Allies). Dette ga mye medieomtale, men har ikke noe arkiv.»

Aaslid utdyper anti-rollespill-bevegelsen:

«Det var en sekt i USA som nærmest hadde korstog mot D&D som sin eksistensberettigelse. Sekten var stor nok til at de hadde sitt eget universitet hvor de utdannet sektens medlemmer. Kursene der hadde som utgangspunkt at Dungeons & Dragons-spilling de facto var kommunikasjon med demoner, og det var budskapet sektens medlemmer gikk ut med til media og politikere her hjemme. At det eksisterte et rollespill som faktisk het Drakar och Demoner ga denne sekten bare enda mer vann på mølla, for dem var dette et bevis.

Å slå tilbake dette oppspinnet hadde Johannes som en av oppgavene sine på Spillspesialisten, senere tok Alf Risberg over, mens han var ansvarlig for spilldistribusjonen. Det var det samme vrøvlet som gikk igjen i flere runder, så han gikk fort lei.»

Refleksjon

Hva er du mest stolt av?

«Som rollespiller — at jeg har kunnet bidra til at så mange har hatt fantastiske opplevelser sammen.
Som kremmer — at jeg kunne bygge opp virksomheten til å bli TSRs største kunde i Europa.
Som halvstudert økonom — seieren over et tyrannisk Finansdepartement.
Som pensjonist — at jeg fortsatt ser rollespilling med gode venner som den mest meningsfylte bruk av fritiden.»

Når du ser tilbake på disse årene, hva tenker du om det hele?

«Mange opplevelser disse årene jeg ikke ville vært foruten, men hadde jeg hatt en tidsmaskin, så ville jeg dratt tilbake og gjort noe annerledes.»


Mer fra dette intervjuet

Om intervjuet

Intervjuet ble gjennomført via e-post i tre runder i juli 2026. Aaslids svar er gjengitt i sin helhet, med mindre redaksjonelle tilpasninger.

Intervju og redigering: Matthijs Holter. Publisert 16. juli 2026.

takk for at du leste

The Roots of Soledad
◆ Forhåndsbestilling er åpen
The Roots of Soledad

Et rollespill om magisk realisme, minne og det som forbinder oss. Fra Matthijs Holter — nå til forhåndsbestilling.

Forhåndsbestill →