Geir Aaslid importerte Dungeons & Dragons til Norge, ga ut den norske oversettelsen, startet landets første spillbutikker og grunnla Arcon. I juli 2026 svarte han på spørsmål over e-post, i tre omganger.
Når og hvordan oppdaget du spill og rollespill for første gang?
«Jeg spilte sjakk som guttunge under oppveksten. Det ble til postsjakk mens jeg lå med beinet i gips noen måneder, og noen premier i Halden Sjakklubbs juniormesterskap.
Fra høsten 1974 var vi en liten gruppe studenter som spilte diverse brettspill i kjelleren i Studentersamfundets gamle hus i Uranienborgveien 11, jeg husker Kingmaker (UK ed.) og Winter War fra SPI som Arne Løkketangen hadde med seg fra studietid i England. Dette inkluderte en primitiv D&D-seanse med en ikke veldig dyktig spilleder i 1977, så det ble med den ene spillingen. Denne gjengen ble senere til studentspillklubben Ares.»
Du spilte med Leif Arne Furevik, som Johannes Berg kalte «den vi vet om som begynte med denne hobbyen aller først». Hva husker du om ham?
«Kontakten med Johannes Berg startet med at en studiekamerat slengte med leppa: ‘Jeg vet om en annen gruppe med tullinger som holder på med samme spill som dere.’ Det førte til kontakt med Aniara, hvor Johannes var primus motor. Leif Arne Furevik var et perifert medlem av Aniara, husker ham mest for felles Science Fiction-interesse, han var med, men lite aktiv i den rollespillgruppa som Johannes dro i gang hjemme i Tuengen Allé høsten 1978. Men det stemmer at Leif Arne hadde spilt D&D før vi kom i gang hjemme hos Johannes.
Primus motor i den første rollespillingen hjemme hos Johannes var Bjørn Vermo som var spilleder. Han og Johannes hadde vært på en Worldcon i Phoenix/Arizona og der hadde Bjørn deltatt på et lite spillederseminar for Dungeon Mastere. Han hadde med seg hjem Players Handbook og fotokopier av Dungeon Masters Guide, da den boka ikke enda var utgitt. Bjørn var en fantastisk spilleder, og det var flere enn meg som ble hekta, kom selv med på andre spillkveld. Hadde sagt nei til første spilling, siden forrige opplevelse ikke fristet til gjentagelse. Bjørn prøvde etter hvert å verve flere som DM i UR-kampanjen, og Trond Jansen og meg selv kom senere i gang med provinser i Bjørns spillverden UR. Johannes hadde for mye å gjøre med andre ting til at han hadde tid til overs som spilleder.»
Hva slags folk var de tidlige spillerne?
«Det startet med studenter tilknyttet foreningene Aniara, Arthedain [red.anm.: Tolkienforeningen] og Ares. Spredte seg som ringer i vannet, til yngre venner av disse studentene, yngre brødre. På noen spillinger hos Johannes spøkte Bjørn med at han til tider ikke kunne høre sin egen stemme på grunn av urokråkene Johnny Axelsson og Edward Løkketangen. De var dengang ca 14 år gamle og greide ikke sitte stille ved bordet spesielt lenge. Minst en spiller, Olav Hødnebø, hadde pugget monster-dataene fra Monstermanualen, og husket disse under spillingene. På siste halvdel av 80-tallet kom det med et økende antall spillere på VGS-nivå.»
Aaslid legger til:
«Mange år senere ble jeg oppmerksom på små, tidligere spillgrupper i andre byer som Trondheim (Hexagon) og Stavanger. Det var ikke noe spesielt fokus den gang på hvem som var først. Er ikke sikker på om Tore Høyem i Stavanger er enig i at han ikke var først ute i Norge med rollespilling?»
En liten anekdote fra de tidligste spillkveldene, fortalt av Aaslid:
«Det kunne være mye dødtid med opptil 10–12 spillere, både med skravling og middagsserveringen med Johannes’ hjemmelagde pizza. En gang ville ikke Bjørn fortsette spillingen før alle var rundt bordet, så noen ropte på Johannes, som svarte ‘kommer’ fra underetasjen. Vi skravlet da videre, med flere rop på Johannes, som svarte ‘kommer’. Til slutt gikk noen ned for å hente ham, da satt han og spilte Panzergruppe Guderian med seg selv. Han hadde faktisk helt alene utviklet en suveren russisk strategi i det spillet som var ukjent i andre land, til tross for rikholdig analyse av spillet i SPI-magasinet Strategy & Tactics.»
Du var i interimsstyret da Ares ble stiftet i mai 1981. Hva var ideen bak klubben?
«Forut for stiftelsen hadde vi diskutert vedtekter i 4–5 år. Men siden spillingen tok prioritet, så ble det alltid til at Johannes eller meg skulle lage utkast til vedtekter til neste spillkveld. Som studentforening ville vi få økonomisk støtte til foreningen. I de tidligste årene spleiset vi på spill fra SPI og fikk de direktesendt fra USA, ville jo være perfekt hvis Samskipnaden tok den regningen? Samme mønster som for Aniara, Arthedain (Tolkienforeningen) hvor Johannes var aktiv og kjente systemet i Samskipnaden.»
Hva sto «AEH» for, og hvordan startet dere?
«Det var første forsøk på å kommersialisere spillinteressen. Vi var tre studenter på BIs sivøk-studium som i 1982 tok en tusenlapp hver fra studielånet og med de pengene startet ‘Aaslid, Ellingsen & Helgaker Trading Company’. Et navn som var umulig langt i bruk, så det ble kortet ned til AEH Trading Company og til slutt AEH Hobby som var i bruk til 1991. På et tidspunkt konvertert til aksjeselskap hvor også butikkdriften var med. Første innkjøp var AD&D-bøker fra TSR/UK og et alt for stort antall av brettspillet Nuclear War. De to øvrige var passive deltagere, begrenset seg til øldrikking mens vi spilte Nuclear War eller Junta. Det ble to år med mye reising for å få etablert eller støttet spillklubber rundt om i Norge.»
Hvordan fikk du distributøravtalen med TSR?
«Jeg hadde vinteren 1982/83 ringt TSR i USA for å få bedre priser, men de som kunne forhandle var opptatt i et møte. Sentralborddamen satte meg likevel over, da hun hørte at jeg ringte skikkelig langveisfra. De var skeptiske først til det lille jeg ville kjøpe, men mitt argument ‘big business always start with small business’ førte til distributøravtale for engelskspråklige produkter. Første brev fra TSR til meg er datert 10. mars 1983.»
Du nevner to år med mye reising for å etablere og støtte spillklubber. Hvilke byer og klubber var det?
«Det meste foregikk på Ares, som spilte fast i Kjemibygget på Blindern. Jeg hadde en deltidsjobb i ca 2 år hvor jeg kunne disponere bil, så i Kjemibygget kom jeg hver uke med en tralle med 2–3 kartonger spill som medlemmer kunne kjøpe fra. Det var dette som startet i 1983. Nå og da kom det inn bestillinger via post eller telefon, og TSR sendte norske forespørsler videre til meg.
Husker klarest to episoder: H-con i påsken 1983 på Hovden Høyfjellshotell. En slags kombinert spill- og SF-kongress, selvfølgelig med Johannes som primus motor. En busslast med folk fra Oslo, samt noen som dro i privatbiler. Det var lemenår, og det ble festet mye, for enkelte for mye.
HexCon var tidlig ute med spillkongresser, arrangert av spillklubben Hexagon. Dro opp til en kongress i Trondheim midt på vinteren 83–84 eller 84–85. Nachspiel med Juntaspilling hjemme hos en trønder med schäferhund. Spillet ble brått avbrutt da Matthew Liste spydde litt på bordkanten (samme Matthew som knakk nøkkelkortet til Johannes da vi skulle ut av Kjemibygget om kvelden i Oslo etter en kongress, se minneboka). Kjørte av veien i en øde del av Østerdalen midt på natta på turen hjem, det er mest derfor jeg husker den reisen!»
Butikkene: fra Tradition til Avalon
Jeg husker jeg besøkte Tradition i Cort Adelers gate. Når åpnet den, og var det flere involverte?
«Den første butikken het Tradition og åpnet i et lite kiosklokale i Cort Adelers gate [red.anm.: Aaslid oppga først nr. 15, men rettet til 16 etter kartsjekk] den 11. juni 1985. Det var lav husleie men svært usentral beliggenhet, så jeg utviklet teknikker for å lure inn de som tilfeldigvis gikk forbi på fortauet utenfor.»
«Det var bare meg de første 2–3 årene, men litt startkapital til butikken fra svenskene som sto bak Tradition-butikkene i Sverige.»
Hva med Axis & Allies-historien?
«Fra GenCon/UK fikk vi kjennskap til et nytt brettspill, Axis & Allies, som vi slet litt med å få tak i. Fra forlaget i USA fikk vi vite at vi måtte kjøpe via deres representant i Norge. De ville ikke importere krigsspill eller krigsleketøy, det hadde visstnok noe å gjøre med en ‘frivillig’ bransjeoverenskomst med Ap, hvor alternativet var et lovforbud mot slik import. Vi la da inn ordre i USA på en container med A&A og noen eks av det mer suspekte Fortress America og forskuddsbetalte. Vi fikk spillene via deres representant i Norge, hvor vi fikk de levert gradvis over tid. Plass til alt i kiosklokalet var det ikke. Importforbudet mot krigsspill hørte vi aldri noe mer om.»
Hva skjedde med Games Workshop-varene?
«Vi hadde handlet med Games Workshop i et par år, dengang hadde de Fighting Fantasy-spillbøkene og mye annet. Men en vakker dag fikk vi vite derfra at nå var det slutt, de hadde gitt enerett for Skandinavia til svenske Tradition, siden disse nå hadde åpnet egen butikk i Oslo. Dermed ble GW-varene mye dyrere i innkjøp via Sverige. Det var første av flere episoder som viste at dette var folk man ikke kunne stole på, så deres ønske om at vi skulle oversette Drakar och Demoner til norsk og markedsføre det som den norske utgaven av D&D ble for oss en stadig mer absurd form for ‘samarbeid’.»
Hvordan gikk det videre med butikkene?
«Fra 1987 var butikken i Pilestredet 7, delte lokalet først med en bokhandel, så en platebar, til sist alene. F&SF-litteratur kom med i sortimentet og deretter norske, danske og amerikanske tegneserier. Det ble raskt to ansatte, og en jevn strøm av skolelever som ville ha arbeidsuka i spillbutikken. Butikken ble til Spillspesialisten, og en del markedsføring førte til at vi ble Norges ledende forhandler av Trivial Pursuit da det kom ut. Interessen for rollespill hadde eksplodert allerede før mars 1988, da Rødboka kom fra trykkeriet. Vi solgte en pall første måneden.
Det ble etter hvert tre filialer av Spillspesialisten: Bergen, Trondheim og til sist i 1989 Stavanger som et samarbeidsprosjekt med tegneseriebutikken Fantastico. De var i Oslo konkurrenter på tegneseriesalget, hvor vi hadde hver vår mer eller mindre lurvete butikk.»
Og så Avalon?
«Høsten 1990 åpnet shoppingsenteret Palet i Karl Johans gate. Telenor hadde trukket seg fra en leieavtale rett før, og senterlederen hadde funnet ut at lokalet passet for min butikk. Agnet de la ut for å få det til inkluderte husleiefrie måneder og dekning av flytteutgifter. Dermed oppsto Avalon AS, hvor vi skilte ut på annen adresse import og distribusjon i et separat AS, Grendel, som igjen eide Avalon. Fantastico ble informert om flytteplanen og mitt ønske om mer tegneseriekompetanse. Ville de bli med på dette, eller fortsette som før? De ble med, men gikk ut igjen året etter.»
Om momskrigen, se Momskrigen: Tre år mot Finansdepartementet.
«Tidlig i denne prosessen ble alt som ikke var lønnsomt avviklet, så Avalon ble eneste butikk vi hadde igjen i Norge, før Valhall ble etablert i Bergen noen år senere. Avalon gikk til gjengjeld så godt at vi fikk leid mer areal, butikken var også på Topp 100-listen av de største butikkene worldwide, når det gjaldt salg av amerikanske tegneserier.»
Hva med Berghulen og Valhall i Bergen?
«Bergen var vanskelig, før Valhall var det et kortvarig butikkforsøk som het Berghulen. Grendel leverte tegneserier og spill, men det var null betalingsvilje og endte med konkurs. Natten før konkursen fikk jeg vite av en spiller i Bergen at de hadde fraktet vekk det meste av varebeholdningen.
Valhall oppsto etter en kort samtale med Arcon, hvor en bergenser hadde spurt meg når det ble ny butikk i Bergen. ‘Straks jeg finner en ærlig, kunnskapsrik, oppegående bergenser,’ svarte jeg (bare 100% sikker på det første adjektivet mer enn 30 år etterpå). ‘Prøv meg, da vel?’ svarte Dag, som var rollespiller og økonomiutdannet. Valhall ble en suksess.»
Hva skjedde da Magic kom?
«Kortspillet Magic forårsaket store endringer i rollespillbransjen. Grendel hadde tidlig fått distribusjonsrettighetene for Norge, men det var mange måneders ventetid på levering, og når det kom nye produkter fikk man i beste fall en tredjedel av det som var bestilt. WotC insisterte på høy kortkvalitet, så bare ett eneste trykkeri på kloden kunne levere, men ikke nok før de hadde ferdigbygd ny fabrikk.
WotC ønsket en distributør for Norden. For de aller fleste i Norden var det helt utenkelig at dette skulle bli et visst selskap i Sverige. Grendel dannet derfor et felles skandinavisk distribusjonsselskap sammen med danske Faraohs Cigarer. Navnet ble Midgard Distribution, med hovedlager i København og et nytt salgskontor i Gøteborg.
Noe senere ga Spel och Sånt (4 butikker i Sverige) opp å drive videre. De skulle selge, valget var Grendel eller erkefienden i Stockholm. Vi kjøpte da noe vi først i ettertid innso at vi ikke burde ha kjøpt.
Ekspansjonen i Danmark og Sverige ble dels finansiert med overskuddet fra Norge hvor Avalon gikk godt, og dels med kapitalutvidelse i Grendel, hvor de nye som kom inn hadde nullkompetanse om spillmarkedet. Det gikk bra noen år, men førte senere til konflikter og en flytteplan som var feil. Samtidig hadde Hasbro kjøpt WotC så distribusjonen var truet. Jeg solgte meg helt ut av alt sommeren 2000, så avstår fra å kommentere alt som skjedde etter dette.»
Om TSR-kollapsen, se Da TSR skjøt seg selv i foten.
NRF (Norsk Rollespillforening) ble drevet fra AEH Hobbys adresse i Pilestredet 7. Var NRF i praksis en del av forretningen?
«Etter mønster fra USA var NRF drevet av selskapets ansatte (Johannes), med mindre bidrag fra spillere.»